Folketallet i Fet 1000-1999.

Av Nils Steinar Våge, desember 1999

Folketallet i år 1000, 1300,1514, 1666 og 1701 er beregnet. De andre tallene bygger på folketellinger fra 1769 til 1990. Tallet fra 1999 er opplyst fra folkeregisteret.

Tallene i år 1000 og 1300 er beregnet på grunnlag av hvor mange mennesker som gjennomsnittlig bodde på hver gård i denne tida. Tallene som er fremkommet er derfor usikre.

Folketallet i 1514 bygger på et skattemantall som ble kalt gjengjerden, og som er en oversikt over de skattepliktige i samfunnet. I skattemantallet  er skatteyterne vanligvis oppført med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn og skattebeløpet. I Fet var det ca. 60 gårdbrukere som betalte denne skatten.

I 1664-66 og i 1701 ble det holdt manntall i Norge. Mantallene er en form for folketellinger som bare omfatter den mannlige delen av befolkningen, og der personene vanligvis er oppført med navn, alder, bosted og yrke. Bakgrunnen for disse mantallene var at myndighetene ville skaffe seg oversikt over skattebetalere og framtidige soldater. Siden kvinnene ikke er registrert, må man beregne hvor mange som totalt bodde i hovedsoknet.

Den første folketellingen som ble arrangert i Norge der begge kjønn ble talt, var i 1769. Dette var ennumerisk telling, dvs. at bare summariske tall på kvinner og menn er tatt med. I 1801 ble den første nominative folketellingen holdt. At en telling er nominativ, betyr at den gir opplysninger om alle personene, som f. eks. alder, bosted og sivil status. Fra 1815 ble det avholdt numeriske folketellinger hvert  tiår til og med 1855. Siden 1865 har alle folketellingene var nimonative, og fra dette året ble det dessuten gitt opplysninger om personenes fødested, helsetilstand og religiøs tilhørighet. Personopplysningene i folketellingene etter 1900 er ikke frigitt, bare de statistiske opplysningene.

 Folketallet i Fet hovedsokn 1000-1999:

Oppdatert 1. januar 2000 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet