Hentet fra artikkel i Indre Akershus Blad 27/7-1985, av Bjarne Bergersen, Per Chr. Nygaard
Endelig, i 1848, ble det bestemt av et interessentskap at nå skulle man gå til anskaffelse av dampskip på Øyeren. Formålet skulle være å kombinere tømmerslep, passasjer- og godstrafikk. For å rettferdiggjøre behovet, anførte man i aksjeinnbydelsen bl.a. ... "at der aarlig flødes over Øieren minst 80 000 Tylfter Tømmer, dels til Strømmen, dels til Mørchfossen, hvis Transport koster de Trælasthandlende minst 6000 Speciedaler". Nå var det ikke så helt enkelt å skaffe et dampskip i hine dager. Noen verkstedindustri her til lands var ubetydelig, og et dampskip ble sett på som en storanskaffelse. Lillehammerkjøpmannen Ludvig Wiese, dampskipspatriot "til tusen", hadde selv gått i bresjen for å skaffe Mjøsa sitt første dampskip, "Jernbarden". Wiese, en mann med de rette kontakter "i den nye tid", tok beæret på seg oppdraget for interessentskapet. Joda, så sant han het Wiese, skulle det bli båt, og en skikkelig sådan! Ja, hvor skulle man få tak i en dampbåt for 140 år siden? Hr. Wiese visste råd. Han hadde gode venner i England, og ved deres hjelp, kontraherte han i mai 1848 Øyerens første dampskip fra et større verft i South Shields ved Newcastle.
Men allikevel var ikke alle problemer løst. Nå sto man plutselig overfor en ny tid - fra seil til damp. Hvordan var det å trekke tømmer med en dampbåt? I 1848 hadde den nybygde "D/S Løven" på Randsfjorden faktisk greidd å trekke, 1200 tylfter i en vending. - Fantastisk! sa mann. - Hvilke framtidsutsikter! Store og gode nyheter for næringen, mente atter andre. Disse nyhetene kom også en ung mann fra Trøgstad for øre. Han viste seg å være både fremsynt og lærevillig. Om han kan vi lese i Morgenbladet for 20. juni 1848: "Carl Sand fra Trøgstad er paa sin egen Bekostning denne Sommer Ombord i Dambskibet på Randsfiorden med vedkommende Direktions velvillige Tilladelse, for der at fremholde sine Undersøgelser om Tømmerfløtningen som han kiender på Øieren, hvor han til næste sommer vil Søge at faa Andsættelse paa Dambskibet der i en eller anden Egenskab efter hans erværvede Dugelighet".
Det ble sikkert en travel sommer for Carl Sand. Og lærerik, ikke minst. Vi får regne med at han gjennom sin Randsfjordsommer fikk sin ansettelse året etter. Dessverre vet vi lite om det. Om vinteren 1849 kom dampskipet fra England til Christiania bitevis, og ble som "stykkgods" kjørt til Strømmen (Lillestrøm), hvor det ble klinket sammen. Det var forsåvidt ingen stor båt, dampmaskinen skulle kun yde 45 HK. Det var sikkert en høytidelig og festlig sommerdag i 1849 da båten kunne sjøsettes i Nitelva. Men på forhånd var den blitt behørig døpt. Og som tradisjonen dengang var, måtte det selvsagt bli et navn med historisk "sus" - "D/S Kong Hakon". - Måtte hell og lykke følge deg!
Vi vet ikke så meget om hvordan båten oppførte seg som tømmersleper. Men at trekk-kraften var god, forstår man når den kunne makte opptil 300 tylfter i ett slep, da under særs gunstige forhold. Den tok også inn last fra stedene rundt Øyeren. Dessuten var den ofte benyttet som passasjerbåt, både i den ene og andre anledning. Om søndagene foretok den lyst-turer. En gammel plakat har følgende ordlyd:
| Kong Hakon |
|---|
| Den 9de juni, 2den Pinsedag, foretar dette Dampskib ufravigelig en
Lysttour på Øieren. Det udgaaer fra Strømmen praecis kl. 10. For middag, fra Rehlingsund kl. 10 1/4, Aarnæs 10 3/4, Bingens Lændser kl. 12, Gahn kl. 12 3/4, Præstaaen kl. 1 1/4, Sæter kl. 1 1/2 og kommer til Sandstangen kl. 2. Billig Restauration findes ombord hvor der bliver Musik. Biletter for Tour og Retour erholdes ombord til 60 Skilling for Herrer og 36 Skilling for Damer, ukonfirmerede 18 skilling. Hvem som fra Christiania vil delta i ovennevnte Lysttour, kan blive befordret til Strømmen og tilbage for een Speciedaler, naar derom skeer Anmeldelse til Vognmand Holm i Rødfyldgaden betimelig. I Direktionen for Dampskibet Kong Hakon den 26de Mai 1851. |
Det ble sikkert en hyggelig tur! Musikk og restaurant og staskledde mennesker - en slik tur måtte regnes for en meget stor begivenhet. Prisen, 60 skilling (ca 2 kroner), var en god slump penger, og derfor ble vel turen mest et arrangement for de kondisjonerte. De vanlig "dødelige" fikk nøye seg med å beundre stasen fra brygga eller strandkanten!
Etter datidens forhold måtte farten vært upåklagelig. Distansen fra Årnestangen til Bingen ble gjort unna på fem kvarter, og da hadde båten bare mot-strøm. Etter avstanden å dømme må en regne med at "Kong Hakon" kunne gjøre ca. 10 knops fart - en svimlende hastighet den gangen!
"Kong Hakons" første kaptein skal visstnok ha hett Jensen. Noe særlig mer vet vi ikke. Men at Carl Sand var mannskap, er temmelig så sikkert, - og han lærte nok atskillig om den "moderne tid" ombord på "Kong Hakon". Vi kan med en viss sikkerhet si at når båten var bygd i England, var den kullfyrt, men gikk sikkert også bra på ved, selv om den da slukte store mengder. Men ved hadde vi nok av i landet. Kullsituasjonen ble ofte avspeilet i forholdene ute i verden.
I 1862 ble slepene for det meste overtatt av Christiania Tømerdirektions nye "flaggskip" "Øieren", en stor og staselig og flott båt, som ble bygd på Nyland. Men den og søsteren "Glommen" skal vi høre mer om siden.
Vi lar avdøde lenseformann Wilhelm Pedersen avslutte:
"...... Je er itte heilt sekkker, men je var bare smågutt dengongen.
Vi var noen unger som hadde dri’i oss på Stasjonsstranda. Der
låg en gammel hølk ta en hjulbåt, som dom dreiv og høgg
opp. Det kunne væl kanskje vøri i 1903 hæller -4, men
sekker, nei det er je itte på langt nær.....".
Kjære Wilhelm: Det kan neppe ha vært noen annen båt enn Øyerens første stolthet "Kong Hakon", som etter drøye femti års lang og tro tjeneste, nok sannsynligvis endte i en eller annen smeltedigel - kanskje på Christiania Spigerværk. Ja, slik forgår denne verdens herlighet når rusta begynner å rasere!