Jernbanen skapte nye miljøer rundt i landet. Her følger noen historier fra tidlig på1900-tallet samlet inn av en som kjente miljøet fra innsiden.
På en av Dovrebanens større stasjoner har de fått montert høyttaler anlegg. Hurtig toget til Oslo står på stasjonen, og togekspeditøren har nettopp ropt ut: " Hurtigtog til Oslo , klar til avgang. Ta plass."! Så fikk han se to stasjonsbetjenter som sakte rusla bortetter plattformen med en ekspresspakke som skulle være med toget. Han syntes at tempoet ikke er på langt nær tilfredsstillende - og brøler ut etter dem:
"Men så skynd dokker, for faen!" Dessverre hadde han glemt å slå av høyttaleren, og de reisende tok oppfordringen ad notam og sprang for livet for å komme inn i toget. Så kjapt er aldri toget fylt verken før eller senere på denne stasjonen.
For vel 40 år siden var en ung mann begynt som ekstramann. På en eller annen måte ble han uvenner med stasjonsformannen og gikk resolutt inn og skrev følgende avskjedssøknad:
Slutter i morgen! L. L.
Om det var formen eller innholdet som gjorde sin innvirkning er ukjent, men L.L. kom til å fortsette i jernbanens tjeneste i over 40 år.
Je sku ha en billett. Ja vel, hvilken stasjon?
Ja, å ere for noen stasjoner de har da ?
Da stasjonsmester Os kone døde, måtte han ha fri noen dager for å ordne med begravelsen. Han hadde med årene vendt seg til, når det var noe ekstra presserende, som innledning, å skrive: " Ser meg dessverre nødsaget til." Dette med fri i anledning av … var presserende, hvorfor hans skriv til Distriktbestyreren ble slik: Ser meg dessverre nødsaget til å andra den ærede driftsbestyrer om fri fra tjenesten i 8 dage, for å kunne forberede min kone til døden
Kilde: Overkonduktør S. Mælum: " Muntre jernbanehistorie ",
Eget forlag 1948.