Bebyggelsen i Fetsund vokste fram først og fremst fordi myndighetene bestemte at stedet skulle være et samferdselssenter da jernbanen kom.
Arkitektene Schirmer og von Hanno fikk oppdraget med tegne stasjonsbygningen. Den store Fetsund-typen ble utstyrt med en sentral, tverrstilt fløy med balkong ut mot sporene. Det fikk bygningen til å ligne svært på den typiske sveitserstilen som ble brukt på hovedbygningene på tusenvis av norske gårder i de etterfølgende tiårene. Stasjonen stod ferdig til åpningen av Kongsvingerbanen i 1862, og bygningene står i dag forholdsvis uendret. Den er en av de større stasjonene langs banen.
Dette viser at Fetsund stasjon var tiltenkt en oppgave som et sentralknutepunkt i samferdselen i denne regionen. Ansatte som stasjonsmesteren, jernbanebetjentene og telegrafistene kom utenfra, og de hadde fått sin opplæring ved hovedstasjonen i Kristiania.
Av praktiske årsaker ble det bygd egne boliger til dem. Folketellingen viser at stasjonsmesteren hadde leilighet i stasjonsbygningen. Fra 1880-åra fikk telegrafistene og jernbanebetjentene leiligheter med sine familier i den såkalte Telegrafistboligen eller Betjentboligen.
Kilde: Eivind Hartmann, Øystein Mangset, Øyvind Reisegg: " Neste stasjon" , Gyldendal 1997.
F etsundtypen: Fetsund stasjon skulle komme til å gi navn til en hel kategori stasjonsbygninger .
Sveitsisk stil: Byggestilen ble senere meget populær over hele landet.
Fetsund Stasjon
To mellom stasjonstyper ble utviklet, den ene ble kalt Fetsund typen kl 2 , den ble modell for andre jernbanestasjoner.
Bygningene på Fetsund stasjon er eksempler på jernbanearkitektur i tidlig sveitserstil med karakteristisk og frodig detaljering. I sin klasse er dette det best bevarte stasjonsanlegget langs Kongsvinger banen.
Stasjonsområdet ligger i en viktig kulturhistorisk sammenheng med den store jernbanebroen over Glomma og Fetsund lenser, som nå er blitt et spennende museumsområde.
Kilde" Neste Stasjon" av forfatterne Eivind Hartmann Øystein Mangset og Øyvind Reisegg. utgitt av Gyldendal Norsk Forlag 1997.
Kommune: 0227 Fet Arkitekt: Schirmer og von Hanno.
Stasjonsbygning: Byggeår: 1862. Konstruksjon: tre. Opprinnelig bruk: stasjonsbygning. Brukes nå som: venterom, bolig, frisørsalong. Type: 2 kl Fetsundtype.
Godshus: Byggeår 1862. Konstruksjon: tre .Opprinnelig bruk: godshus. Brukes nå som: godshus, utleid til transport byrå. Arkitektene Schirmer og von Hanno fikk oppdraget med uttegning av bygningene på strekningen Lillestrøm/ Kongsvinger. Arkitektene gjorde denne gang symmetrien til et poeng. Den store Fetsund typen ble utstyrt med en sentral, tverrstilt fløy med balkong ut mot sporene, som fikk bygningen til å ligne svært på den typiske sveitserstil -hovedbygningen reist på tusenvis av norske gårder i de etterfølgende tiårene. Begge typene hadde store karakteristiske takutstikk, båret av et rikt dekorert konsoll system med sinnrik profiler og dreide avslutninger. Takutstikket dekket et klart behov for overdekking av plattformen , men for symetriens skyld ble utstikket også gjentatt på gårdsiden. Man benyttet seg av hjulmotivet som gavlpryd både på stasjonsbygningen og godshus. Stasjonen er en av de større stasjonene langs banen. Det viser at Fetsund stasjon var tiltenkt en oppgave som sentralt knutepunkt i samferdselen i denne regionen.
Ansatte ved jernbanen
1865, - 24 1875-40,
1891 - 24, 1900 - 27
Ansatte som stasjonsmesteren, jernbanebetjentene og telegrafistene kom utenfra. og hadde fått sin opplæring ved hovedstasjonen i Kristiania. Av praktiske årsaker ble det bygd egene boliger til dem. Folketellingene viser at stasjonsmesteren hadde leilighet i stasjonsbygningen. Fra |880 - åra fikk telegrafistene og jernbanebetjentene leiligheter med sine familier i den såkalte Telegrafist boligen eller Betjentboligen.
De som var ansatt for å betjene togene, var alle innflyttere fra Kristiania. De andre ansatte var bønder fra Fet som hadde arbeid på jernbanen som sidenæring. Disse utførte praktiske arbeidsoppgaver med skinneanlegget. I 1865 utgjorde disse 25 % av de ansatte, og i 1900 hadde bare 4 personer jernbanearbeid som sidenæring. De som utførte annet arbeid, kalte seg nå jernbanearbeidere og var heltidsansatte. Jernbanen skapte noen få faste arbeidsplasser for folk i bygda. Anleggsperioden gjennom Fet fra 1858 til 1862 blir beskrevet som gylne år for bygda. Ca 200 fetsokninger var knyttet til byggingen med et eller annet oppdrag. Bygda fikk 15 km skinnegang, fem stasjoner og tre sidespor til de største næringseiendommene.Jernbanen sikret på denne måten en videreutvikling av næringsgrunnlaget i bygda og påvirket folketallet.
Stasjonsmestere i åra 1860 - 1920.
Johan Olsen
Karl Martin Karlsen
Michael Bentzen Hall Abel
Johan Jørgensen Melbye
Ryen
Anders Martinsen Granås