Fetsund bruer, nye bru ligger på rv 22

Over Glomma i Fetsund i Akershus har det i tidens løp vært to bruer med kombinert vei- og jernbanetrafikk. Den første ble bygget i 1860 i forbindelse med Kongsvingerbanen. Fet og Hølands herredstyrer tilbød da jernbanen 1000 spesidaler (500 fra hver) for at de skulle bygge et veifelt på den planlagte jernbanebrua.

Jernbanene skulle da også ha vedlikeholdet av dette veifeltet med tilstøtende vei. Det ble da bygget på et veifelt på nedstrøms side av jernbanesporet for alminnelig trafikk for hest. På den tiden var det ingen vei på østsiden av brua.

I 1909 var det planer for ombygging av brua. Jernbanesporet skulle som før bli liggende mellom hovedbærekonstruksjonene, men det ble lagt et veifelt for alminnelig ferdsel med hest på hver side slik at en slapp problemet med møtende trafikk og møteplasser.

Disse veibanene ble konstruert for tre tonns akseltrykk. Selv om planene var ferdige i 1909, så ble denne ombyggingen ikke ferdig før i 1918 (kanskje på grunn av verdenskrigen 1914-1918?).

I 1922 overtok veivesenet vedlikeholdet av disse veibanene med tilstøtende veier, til sammen 680 meter.

Etter hvert begynte biltrafikken å utvikle seg, og busser og lastebiler krevde snart å få tillate større akseltrykk. Men det var ikke noen snarlig løsning i sikte for høyere akseltrykk, og man måtte slite med det som var i enda en god del år.

Folk som bor i distriktet i dag kan huske at de måtte gå av bussen og gå bak denne ved passering av brua for å redusere bussens akseltrykk.

Ny bru presset seg således sterkt frem og den første bevilgningen ble gitt i 1950-51, men arbeidet kom ikke i gang for alvor før 1954.

Den nye brua ble åpnet av Kong Olav den. 22. september 1959. Den ligger på rv 22.  Brua har fem fagverkspenn à 39 meter og fem betongspenn à 12 meter - til sammen 595 meter inklusive landkarene.

Brubredden er ti meter inklusive to fortau à halvannen meter. Kostnadene av 7,5 millioner kroner. Driftstilskuddet var 25 % og av dette falt 10 % på Fet kommune som også måtte ta utgiftene til grunn- og ulempeserstatninger.

Tiden stiller nye krav, og det som nå presser på er bedre forhold for fotgjengerne. Fortau på halvannen meter uten sikring mot dagens trafikk er ikke lenger godt og sikkert nok, og det neste som nå vil skje med brua er at det ene fortauet (på nedstrøms side) vil bli fjernet til fordel for veibanene, og det andre fortauet vil bli utvidet til et skikkelig gangfelt avgrenset mot den kjørende trafikk med autovern og solid gjerde.

Hva som senere måtte skje er det ikke gitt å kunne spå noe om i dag, men det er grunn til å anta at disse to bruene som er blitt slike kjære ruvende byggverk i distriktet fortsatt vil gjøre sin nytte og bli liggende i mange år inn i framtida. Gratis for samfunnet vil de dog ikke bli heretter da det vil gå med betydelige beløp for å sikre nedrustning og ødelegging.

Kilde: Artikkel i Vårt Blad - 1990, av Martin Bergkam.