1. september 1854 ble Norges første jernbane åpnet. Det var strekningen fra Kristiania til Eidsvold. Straks etter at denne banen ble åpnet, kom det ønsker fra andre kanter av landet om jernbane. Skogeierne ønsket banen forlenget til Kongsvinger.
Transporten av tømmer og plank ble den gang besørget av bøndene. Både skogeiere og jordbrukere samlet seg derfor til møte i Kongsvinger i februar 1855 for å drøfte jernbanesaken, og der ble man enig om å be regjeringen foreta de nødvendige tekniske undersøkelser for anlegget av banen. Departementet beordret veiassistenten, ingeniørkaptein C.W. Bergh til å foreta undersøkelser for en jernbane til Kongsvinger. Det endelige valg ble fra Lillestrøm om Fetsund, men dette var uklart til siste øyeblikk.
Den 1. juli 1857 kom stortingsproposisjonen om bygging av banen fra Lillestrøm til den svenske grensen. Om banen fra Lillestrøm til grensen sa regjeringen at den hadde en særs viktig betydning i politisk (unionen med Sverige), militær og økonomisk henseende. Siden Sverige ikke hadde bevilget midler til en tilstøtende bane, ble banen på norsk side bevilget til Kongsvinger, men vedtatt til grensen.
Den endelige utstikking av banen ble foretatt av Carl Abraham Phil. Han ble i 1858 "ledende ingeniør og sjef for de nye jernbaneanleggs hovedkontor." Phil foretok en endring av trasevalget ved Blaker. I stedet for å bygge bru her, slik veiassistenten hadde foreslått, ville Phil bygge brua over Glomma ved Fetsund. Uenigheten om trase valget måtte til slutt avgjøres av selveste Robert Stephenson, " jernbanens far". Arbeidet ble startet på strekningen fra Fet til Fosså i november 1858.
Kilde: Tore Svendsen:" På sporet" Kongsvingerbanen 125 år, Anlegg og åpning.