Banen blir til
Anleggsperioden gjennom Fet fra 1858 til 1862 blir beskrevet som gylne år for bygda. Ca. 200 fetsokninger var knyttet til byggingen med et eller annet oppdrag. Bygda fikk 15 km skinnegang, fem stasjoner og tre sidespor til de største næringseiendommene. Jernbanen sikret på denne måten en videreutviklingen av næringsgrunnlaget i bygda og påvirket folketallet.
I juli 1859 var arbeidet i gang på hele anlegget. Arbeidet gikk fort fram, det var lett lende og få tekniske problemer.
Arbeidskraft var det lett å få tak i. Det var fra anlegget av Kongsvingerbanen at rallarne gjorde sitt inntog. Dette var delvis erfarne gruve- og jernbanearbeidere fra Sverige som satte sitt preg på anlegget. Ordet rallar ble for øvrig ikke alminnelig brukt før omkring århundreskiftet
Arbeidet gikk greit unna, og allerede i januar 1862 kunne godstrafikken settes i gang på strekningen Lillestrøm/ Blaker, og fra juni samme år ble hele linjen åpnet. Da det meste av arbeidet var utført, oppnevnte regjeringen 24. september en kommisjon på tre medlemmer som skulle kontrollere anlegget og uttale seg om banen kunne åpnes for normal trafikk.
Den 2 . otober avleverte kommisjonen sin beretning. I denne kunne en lese: " Arbeidet var utført på en særdeles tilfredsstillende måte, der vitner om dyktighet og omtanke hos de ledende krefter". Banens lengdeprofil var utmerket ,og kurvene hadde en radius som tillot stor og sikker fart. Dette gjelder også i dag. Kongsvingerbanen er en av landets raskeste baner.
Anlegget av banen førte med seg en oppblomstring av handelsvirksomheten. Oldenborger- loven som forbød landhandel ble opphevet i 1842, og i 1857 kom det en lov om utvidet handelsfrihet på landet. Alle kunne mot en avgift på 16 kroner få handelsbrev av fogden. En kunne da handle fritt med alle norske varer ved siden av kaffe , sukker, krydder og farvesaker.
Kilde: Tore Svendsen:" På sporet" Kongsvingerbanen 125 år. Anlegg
og åpning.