Ulvehistorier

Sagn forteller om skogsarbeiderne som kjempet for livet med øksa for å holde vargen unna når de ferdes over isen om vinteren. Det var helst kjørekarene med hest og slede som fikk ulveflokkene etter seg, der de fór gjennom mørke skogsdaler, over myrer og islagte vann. Ofte brukte de det gamle knepet med å la en taustump henge etter sleden når ulveflokken begynte å hale innpå. Da skulle den holde seg på avstand.

Folkeminne fra Setskog forteller om Olai Delingsby som var 8 år og ble sendt til skogs for å gjete sauene. Den 6 år gamle brorer Kasper skulle avløse med gjetinga, mens han Olai var hjemme og fikk seg mat, da kom ulven. Han Kasper ble så redd at han gjemte seg bort under ei kvistgran. Ulven rusket bort i saueflokken og tok et lam. Da sprang'n Kasper fram og gråt og skreik: "Nå får di komma, for nå har ulven tatt det peneste lammet". De andre kom springende og satte etter ulven med skrik og skrål. De møtte lammet på stien. Ulven var blitt redd levenet, slapp lammet og stakk til skogs.

Nils Krogstad som tjente hos Millian Ødegård på Setskogen, forteller om merra og folungen som gikk bak låven og åt. Da dukket ulven opp å ville ta folungen. Men merra sparket ulven så den var høgt i været, og det ble ingen folunge til middag den gangen.

På Kongtorp i Høland, under en av nødsvintrene rundt 1740, sprang en ulv opp på taket av et geitefjøs, rev av takspon og bakhon og hoppet ned i fjøset. Han rev den i hjel ender og geiter. Den fikk revet ut et vindu og forsvant gjennom hullet med ei geit i kjeften. Geita ble fortært sammen med resten av ulveflokken like ved husene.

Den 17 år gamle gjetergutten på Klava gård i Høland, Amund Pedersen, skal ha blitt revet i hjel av en ulveflokk i skogen øst for gården. Dette skal ha vært 1789.

Hentet fra artikkel i Indre Akershus Blad 3/1 1992, av Svein Evensen.


Oppdatert 15. oktober 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet