Situasjonen i dag

Det har som nevnt gått nedover med de store rovdyrstammene i vårt århundre.

Forekomsten av bjørn var konsentrert i små, spredte stammer. I dag finnes det en fast stamme i Trysiltraktene, på begge sider mot Sverige. Utover på 1950 og 60 tallet var det svært stille rundt ulven. Bjørn og ulv ble fredet i Norge i 1973. For ulvens vedkommende kunne man like godt ha fredet dinosaurusen, fagfolkene mente at ulven var totalt utryddet på det tidspunktet. Mange ble derfor overrasket da det ble meldt om ulv med et lite valpekull i Trysil på ettersommeren 1976. Det ble svært oppstyr både i Värmland og i Norge, da man for første gang med sikkerhet kunne påvise ulvepar på Finnskogen vinteren 1982. Voldsomme følelser ble igjen satt i sving, og det ble spådd ny ulvetid med store, sultne flokker som ville legge distriktet øde. Det ble nå engang ikke slik. Til tross for ynglinger nesten hvert år fram til i dag, består flokken fremdeles ikke av mer en 4-6 dyr, som i hovedsak holder seg i sitt kjerneområde på svenske side.

Totalt i hele Skandinavia regner ekspertene med at det finnes maksimum 5-10 individer. Ulovlig jakt og ulykkeshendelser gjør at ulven fremdeles er Skandinavias desidert mest truede pattedyr.

I våre trakter har det vært gjort flere observasjoner av både ulv og bjørn i de siste tiårene, men ingen av disse har kunnet fastslås med sikkerhet fra faglig hold. Det er imidlertid gjort sikre observasjoner av ulv så langt som sør i Eidskog. Disse dyra kan jo vandre flere mil på en natt, så det er rimelig å anta at et og annet streifdyr fra forekomstene lengre nord og øst på Finnskogene besøker skogene våre fra tid til annen. Men flokker som for over 100 år siden vil vi neppe oppleve mer.

Hentet fra artikkel i Indre Akershus Blad 3/1 1992, av Svein Evensen.


Oppdatert 15. oktober 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet