Omkranset av skog og av blinkende vann
men grønnkledte lier utover.
Tre
rinnende elver og øer iblandt,
i Øierens sølvblanke vover.
Slik ser vi vår bygd der vi ferdes og bor.
Forfedrenes tiltak til
ære.
Hvorhen vil du finne et sted på vår jord,
som hjembygden fredfylt å
være.
Forfedrene ryddet i eldgammel tid.
De trygget sin heim og sitt
virke.
De odlet sin jord og de bygget med flid,
sin gård og sin grend og
sin kirke.
Og kirker blev bygget til tidenes krav,
til bot og til anger for
brøden.
De styrket sin tro og de løfter de gav.
Sin trøster i sorgen og
nøden.
Og skoler til almuen fikk vi ved lov,
når kravet til tiden var
inne.
Til kunnskap og orden, dets store behov,
til meningsfylt lærdom å
finne.
Et allsidig håndverk fra eldgammel tid,
til pryd for vårt hjem og vår
kirke.
Til slektenes troskap med fedrenes flid
og trøst i vårt daglige
virke.
Og elven har båret så veldig en bør,
med tømmer fra Østerdals
skoger.
Git arbeid og trivsel fra nord og til sør,
lagt land til de
brøytende ploger.
Fra gammelt var elven en lettere veg,
med ferdsel ved vinter og
sommer.
Og fisken og viltet et gode for seg,
til lindring for sulten som
rammer.
I dag ligger tusinde velstelte hjem,
gir trygghet og vern for oss
alle.
Ved flid og ved tålmod er arbeidet frem,
hvor plikten til fremtiden
kalle.
Slik trygges da byrden med fremgang og tro,
til livskraftig ungdom til
ære.
I pakt med naturen til fredfylt å bo.
Hvor tilflukt til hjemmet må
være.
Så tenk da tilbake de hundreder år,
på fedrenes kamp for å leve.
Som
hjalp oss til gode og romslige kår.
Og demp da den trang til å
kreve.