Fet kommunale elverk

Opptegnelser av Theodor Kinn, 15. mai 1947

Fra starten i 1915 og fram til først i 1920 årene hadde anlegget hatt mange vanskeligheter å kjempe med. Strømleveringen fra Nordby Bruk svarte ikke til beregningene, og anlegget kom opp i mange ubehagelige situasjoner av den grunn. Erfaringene med utbygging og drift av et elektrisitetsverk var jo ennå små, og det ble alltid spart på fagkyndig ledelse. Da forholdene etter hvert ble vanskeligere og vanskeligere, reiste det seg et sterkt krav om å ansette en fagutdannet driftsbestyrer. I 1921 ble det av herredsstyret satt ned en komité til å utrede spørsmålet. I begynnelsen av 1922 framla komiteen sin enstemmige innstilling, som gikk ut på det at det snarest skulle ansettes en fagutdannet mann til  å bestyre anlegget. Stillingen som driftsbestyrer ble avertert og det kom inn noe over 100 søknader. I herredsstyrets møte den 20. april 1922, ble så undertegnede ansatt. Stillingen ble overtatt 15. mai s. å.

Til å begynne med var det kanskje ikke så greit å bli klar over hvordan en best skulle ta fatt. Verkets økonomi var dårlig, og anlegget var ellers i en temmelig skrall forfatning. Men en var jo ung den gangen, og interessen og arbeidslysten var tilstede, så det måtte jo gå - -.

De første år av min funksjonstid, fra 1922 til 1929 var som kjent Fet og Rælingen en kommune, og arbeidsfeltet var jo mye større enn i dag. Så å si i hele denne periode arbeidet anlegget meget tungt. Det ble store utgifter til reparasjoner, og inntektene var små. På disse 7 år hadde anlegget et samlet underskudd på kr. 117.350,34. Disse underskudd måtte årligårs dekkes av kommunebudsjettet. Anlegget har senere tilbakebetalt det meste av disse tilskudd.

I 1922 hadde anlegget 760 abonnenter. Ved delingen i 1929 var abonnentantallet steget til 940, fordelt med 534 på Fet og 406 på Rælingen. I dag er abonnentantallet i Fet 790, en stigning fra 1929 på 256.

Anleggets lånegjeld var i 1922 kr. 566.845,93. I 1929 var gjelden nede i kr. 446.120,60. Av dette beløp overtok anlegget i Fet kr. 274.213,09. Pr. i dag er gjelden nede i kr. 118.778,-.

Anleggkapitalen var i 1922 kr. 518.714,73. I 1929 kr. 417.271,33. Pr 30/6-46 var anlegget bokført i en verdi av kr. 215.957,33.

Anlegget var stort sett utbygd til de forskjellige distrikter i 1922. Det gjenstod et par distrikter i Gansdalen, og noe på Roven. I 1924 bygde vi ut distriktet Barkenes - Foss, hvorved 13 nye abonnenter fikk strøm. I 1939 ble Bjørkeflåtten transformatorer oppsatt: her ble 15 abonnenter tilknyttet. Strøket Holterhuset - Uriansrud på Roven ble bygget ut i 1940.

I dag har en si at det bare er noen få enkeltliggende hus som ikke har strøm. Etter hvert vil nok også de fleste av disse bli tilgodesett, mens endel ligger slik til at en vaskelig kan tenke seg å få bygget fram de nødvendige ledninger.

Strømforbruket har gått opp fra 345 KW i 1929 til ca. 1000 KW i dag. Heri er innbefattet Sørumsand Elektrisitetsverk som i 1929 tok ut 130 KW og i dag noe over 350 KW.

Driftsresultatene fra 1929 til i dag har stort sett vært gunstige. Det har vært et rimelig overskudd hvert år, og til sammen har overskuddene i denne periode beløpet seg til kr. 351.744,31.

En stor del av disse midler er brukt til ekstraordinære avdrag på gjelden, mens en annen del er avsatt til fond for ombygging og forsterkning av anlegget. I dag har en et fond på kr. 106.079,42 til dette bruk. Det vil komme godt med når en skal ta fatt på de store ombygginger som trengs etter 6 - 7 års stillstand.

Strømprisen har det heldigvis vært mulig å få redusert ganske betraktelig i de senere år. Helt til i 1931 var prisen på de små abonnent kr. - 400,- pr. KW/år, og kr. 240,- for de større. Fra 1931 ble prisen satt ned til henholdsvis kr. 310,- og kr. 200,-, og fra 1934 ytterligere til kr. 280,- og kr. 180,-. I 1941 ble så prisene satt ned til hva de er i dag, kr. 200,- pr. KW/år for de små - og kr. 160,- for de større abonnement. (Over 750 w.)

Med de priser vi har på strømmen i dag ligger vi blant de aller gunstigste i Akershus fylke (Oslo innbefattet). Det er bare 4 andre verker i Akershus som ligger på samme nivå. Ellers er prisen fra 170,- til kr. 350,- pr KW/år.

Elverkets utvikling fra 1922 - 1947

År

Lånegjeld

Kapital

Abonnenter

Forbruk 2

1922 566.845,93 518.714,73  760  
1929 466.120,60 1 417.271,33  940 3 345 KW
30/6-46   215.957,33    
1947 118.778,-    790 1000 KW

1 Av dette beløpet overtok anlegget i Fet 274.213,09
2
Medregnet Sørumsand Elektrisitetsverk som tok ut 130 KW i 1929  og 350 KW i 1947.
3 Fordelt med 534 på Fet og 406 på Rælingen

Strømpriser

År

Små abonnenter

Store abonnenter

- 1931 kr. 400,- pr. KW/år kr. 240,- pr. KW/år
1931 kr. 320,- " kr. 200,- "
1934 kr. 280,- " kr. 180,- "
1941- 1947 kr. 200,- " kr. 160,- "

Den største vanskelighet for anlegget i dag er mangelen på strøm. Det er stadig en rekke forespørsler, og det et selvsagt meget kjedelig ikke å kunne imøtekomme kravene. Det føres dog forhandlinger utover bygdene, slik at disse kan komme mer på like fot med Oslo og andre sentrumskommuner. Vi har godt håp om at dette vil føre til et gunstig resultat, slik at vi etter hvert skal kunne tilfredsstille de aller nødvendigste behov. Vi har ennå 450 abonnenter som har bare  300 watt eller mindre. En flerhet av disse ønsker selvsagt såpass strøm at de kunne bruke elektrisk komfyr. Men det har som nevnt vært umulig hittil.

For å tilfredsstille det stigende behov for strøm må anlegget i de nærmeste år gå til betydelige forsterkninger og ombygginger. Det burde settes opp minst 14 - 15 nye transformatorer samtidig som det meste av ledningsnettet må utbygges om med betydelig større tverrsnitt. Spørsmålet om å gå over fra 10 000 til 17 000 volt primærspenning er også aktuelt. Det høyspente nett vil på denne måte kunne overføre 3 ganger så mye energi som nå.

Det har lykkes å få anskaffet 10 á 12 tonn kobber, som vi skal gå i gang med å få strekt opp på de steder som er vanskeligst stillet. Ulempene med dårlig spenning skulle dermed falle bort etter hvert. Samtidig er det mulig å etterkomme kravet om forhøyelse av abonnementene, så snar mer strøm kan skaffes.

Det er således oppgaver nok å ta fatt på i de kommende 25 år. En kan sikkert gå ut fra at utviklingen vil komme til å gå langt hurtigere enn hittil.  Men hvem vet, kanskje blir elektrisiteten snart et tilbakelagt stadium -. Vi lever i atomalderen - - -.

Småglimt fra Fet elverks protokoller


Oppdatert 10. april 2000 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet

- 14. august 2004 -