Fet folkebibliotek 1909 - 1999 Fet folkebibliotek - folkeboksamling

Forhistorie

Jubileumsberetning skrevet av Gerd Faller, 1984

Det er hevet over tvil at bokutlån har foregått i Fet fra et langt tidligere tidspunkt. For år 1933 var et merkeår for Fet folkebibliotek - eller folkeboksamling, som det den gang het. Nemlig reorganisering av biblioteket. Fredag 6. oktober var dagen for gjenåpningen og den første faste utlånsdag for hele kommunen. Allerede fra tidlig på året hadde Lilly Eriksen, nå fru Bårde, vært i sving med klargjøring av bøkene.

Det er hevet over tvil at bokutlån har foregått i Fet fra et langt tidligere tidspunkt. For de som startet bokutlån var nemlig FET UNGDOMSLAG. Fra laget første styreprotokoll kan refereres:

"Allerede i 1895 tok man fatt på å skaffe laget et bibliotek. Dette omfattes med stor interesse og man hadde en tid flere hundre bind som flittig ble benyttet. Under byggearbeidet av "ungdommen" (lagets lokale) og de etterfølgende år, ble det ingen penger til innkjøp og vedlikehold av biblioteket, så det ble stående ubrukt noen år. Så i 1909 - laget hadde fremdeles ikke penger til å avse til bøker, så for å få en ordning med biblioteksaken i kommunen, besluttet laget å ta initiativ til opprettelse av folkebiblioteket - ved å gi sitt bibliotek som grunnstamme for et sådant til kommunen. Herredsstyret avslo av økonomiske grunner først tilbudet, men ungdomslagets formann fikk da på ansøkning derom: Fet Sparebank og Fet Spareforening til hver å bevilge et større beløp til folkeboksamlingen. Kommunen fikk altså både bokstamme og penger, foruten tilsagn om et tilsvarende statsbidrag - og nå kunne ikke herredsstyret lenger si nei takk. De mottok gavene, besluttet å opprette folkeboksamlingen - og valgte ungdomslagets formann, Kristoffer Faller, inn i folkeboksamlingens styre."

Så langt er skjebnen til biblioteket klarlagt. Det som senere er skjedd med folkeboksamlingen er innhentet pr. brev fra fru Lilly Bårde (f. Eriksen) og Fet kommunes fhv. kontorsjef, Georg Jahr.

Fet folkebibliotek 1909 - 1984

Lilly Bårde (f. Eriksen) og Georg Jahr mener begge at bokutlånet fra 1909 - 1917/18 foregikk fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Fet kommune leide lokaler der til sine møter etc. Utlånet ble foretatt av Karoline (Karine) Tveter og Ingeborg Kvaal med vikar Karl Kvaal.

Fru Bårde antar at utlånet ble stanset etter ordre i 1917 eller 1918 på grunn av Spanskesyken og den store tyfusepidemien her i Fet.

Av eldre tilvekstprotokoller kan det se ut for at skolene var en del inne i bildet med utlånet noen år - at boksamlingen sirkulerte mellom skolene i kommunen.

Så i 1933 ble en av lærerinnene ved Fetsund skole, nemlig Lilly Eriksen, nå fru Bårde, spurt om hun ville reorganisere Fet folkeboksamling. Henvendelsen kom fra bibliotekinspektør Kjørvik. Hun fikk utlevert en kladdebok med navn på de som hadde bøker på hjemlån, og at disse måtte hun få tak i. Det ble å gå på husbesøk, og de fleste bøkene kom til rette.

Men samtlige bøker var i elendig forfatning, så det ble et kjempearbeid for bibliotekaren og en medhjelper. Før utlånet kunne starte opp igjen, måtte samtlige bøker desinfiseres, det kostet 10 øre pr . bok.

Så fredag 6. oktober var første utlånsdag for hele kommunen, 2 timer pr. uke. Utlånet skjedde fra "komiteværelse" i 2. etg. i herredshuset. Fra protokollen går det fram at fru Bårde var bibliotekar fram til 1938.

Bibliotekstyret fra 1933 hadde følgende medlemmer: lærer Brekke, Hans Ek og Thorleif Berntsen. Etter noen år avløste lærer Kåre Nordbye lærer Brekke i styret og fra 1. juli 1939 ble Kåre Nordby ansatt som bibliotekar. Denne stillingen hadde han like til sin død i 1981, med unntak av en kortere periode 1945/46.

Biblioteket hadde sitt utlån fra " komiteværelse" fram til 1942. Da ble det etter orde fra ordføreren flyttet over til Fetsund gamle skole. Men samme år beslagla tyskerne skolen og utlånet stanset. Bøkene ble pakket bort og oppbevart i 3. etg. på skolen.

28. juni 1945 konstituerte bibliotekstyret seg med Einar Berntsen som formann, de øvrige medlemmer var Gudrun Andersen, Hans Ek og Hans Tveter. Utlånet skulle ta til igjen med styret som utlånshjelp til bibliotekar var ansatt. Kåre Nordbye ble 1. juli igjen ansatt som leder av biblioteket.

1946 ble nytt bibliotekstyre valgt: Einar Berntsen - formann, Gudrun Andersen, Ingolf Foss, Harald Linnerud og Rangvald Bjørnbråten.

1948 ble filial i Gansdalen opprettet med Reidar Bakken som den første bibliotekar. Filial på Roven og i Åkrene var også på tale, men det endte i 1956 med "Bokkasser" ved utlånsstasjoner på de respektive skoler. Lærerne der sto for utlånet. Einar Thorud hadde nå avløst Ingolf Foss i bibliotekstyret.

Fra nå av og alle år senere "evig" kamp og krav om bedre lokaler for hovedbiblioteket og senere også for filialen. I 1950 årene begynte planene for et Rådhus i Fet og da skulle det bli tatt det nødvendige hensyn til biblioteket - ble det lovet.

1954: Igjen var boksamlingen på flyttefot. Skolen trengte klasserommet. Igjen måtte bøkene pakkes ned og lagres til nye rom var klargjort - nemlig i 2. etg. i "Vidsyn 2" - innflytting skjedde først i 1956. Der fikk biblioteket 2 rom - 1 utlånsrom og 1 leserom med 8 sitteplasser.

1962 var det atter kamp om bibliotekets lokaler - nå var det jordstyret som skulle ha plass - så over og ut med biblioteket, igjen bort til Fetsund gamle skole - et rom på 60 m² . I 1963 ble det vedtatt utvidelse av lånetiden - sågar med en dag til i uken, onsdag ble valgt med 2 timers åpningstid. Bodil Smedsberg ble ansatt som utlånsassistent.

1964: Boktilbudet ble ytterligere styrket i og med at fylkesbibliotekets bokbuss startet opp i Fet. Tillitsmenn ved hvert stoppested ble ansatt. I og med bokbusstilbudet ble utlånsstasjonene nedlagt. Fra 1965 mottok både hovedbiblioteket og Dalen filial presentasjonseksemplarer av norsk skjønnlitteratur.

1968 ble Egil Johansson ansatt som filialbestyrer ved Dalen filial. Han hadde i lengere tid vikariert for lærer Bergan, som midlertidig hadde virket som bibliotekar etter at Bakken hadde sagt opp sin stilling.

Bibliotekstyret nå: Ragnvald Bjørnbråten - formann, Gudrun Andersen, Lars Kalvik, Arvid Bålsrud og Edmund Lundgren.

1969 begynte forhandlinger igjen om hovedbibliotekets lokaler. Det forelå forslag om tilfluktsrommet ved Østersund Ungdomsskole. Dette kunne kun bli midlertidig godkjent av Statens Bibliotektilsyn. Men som vi vet forble det bare med mange og lange forhandlinger. Hovedbiblioteket måtte nok i mange år enda friste en kummerlig tilværelse i Fetsund gamle skole - 60 m² i 1. etg. Med stadig økende bokbestand ble situasjonen prekær, og om ikke dette var nok, biblioteket måtte flytte opp i 2. etg. til et rom på 55 m², riktignok fikk biblioteket et aldri så lite magasin i en trappeoppgang. Protester manglet ikke, fra bibliotekstyret, fylkesbiblioteket og Statens Bibliotektilsyn, men til ingen nytte.

1971 ble igjen utlånstiden utvidet med 2 timer hver onsdag ved hovedbiblioteket, og Gerd Faller ble ansatt som utlånsassistent med 3 timer pr. uke. I 1973 ble det vedtatt av bibliotekstyret, ytterligere utvidelse av utlånstiden både ved hovedbiblioteket og filialen som har hatt vanskeligheter med lokaler. Filialen har også vært på flyttefot: Dalheim, Dalen barneskole og til sist samarbeidsavtale med Dalen Ungdomsskole om felles lokale. Denne ordningen har fungert siden 1979.

I 1973 startet opp forhandlinger om at leskuret ved Østersund Ungdomsskole skulle bygges om til bibliotek, det ble også denne gang bare med forhandlinger.

Bibliotekstyret denne perioden var: Lars Kalvik, Edmund Lundgren, Leif Schatvedt, Gudrun Andersen og Tove Fenne.

I tiden som fulgte var hovedbibliotekets lokaler fast programpost på bibliotekstyrets møter og årsmøter. Det var uholdbare forhold både for lånere og personale. Men ingen løsning var i sikte. Da Rådhuset sto ferdig - øynet vi en mulighet - å få hele Fetsund gamle skole til bibliotek/kulturhus.

1978: Bibliotekstyret nå: Birger Sundsbø - formann, Berit Gulbrandsen og Egil Buraas. Denne nemnda ble oppnevnt midt i perioden, da bibliotekets ansatte ikke var 100% fornøyd med at biblioteket var direkte underlagt kulturstyret. Så dette styret får kun en 2 års periode. I 1979 ble åpningstiden ved filialen utvidet til 4 timer 2 ganger pr. uke, nemlig mandag og torsdag.

1980: Biblioteknemnda nå: Lars Kalvik - formann, Anne-Berit Skaarer og Odd Monsen. Sistnevnte ble senere erstattet med May Høglo, som igjen ble erstattet med Thore-Sten Burhol. Nå begynte en tid med mange forhandlinger, fram og tilbake. Nå var det kun biblioteket som var igjen i skolen. Arkitekt Blegen foretok en plantegning med kostnadsberegning og kulturstyret sto på og fikk omsider i alle fall herredsstyrets vedtak på at Fet folkebibliotek skulle få disponere hele skolen. Plantegningen til arkitekt Blegen er godkjent av Statens Bibliotektilsyn og videre er det gitt tilsagn om statstilskudd, kr. 155.000,- til ombygging. Disse pengene blir ikke utbetalt før arbeidet er påbegynt og videre fremdriftsplan foreligger. Fristen for utbetaling er 1983 (nå forlenget til 1984).

Etter at det forelå vedtak i herredsstyret om at Fetsund gamle skole skal stilles til disposisjon for Fet folkebibliotek, har kommunene leid bort en del av 1. etg. til distriktsveterinæren og en del til musikkskole. Fortsatt var biblioteket stuvet sammen på 55 m².

1980: Fullmektig Bodil Smedsberg hadde sagt opp sin stilling ved biblioteket fra 1. august. Biblioteknemnda forslo at disse 6 timer ble overført til fullmektig Gerd Faller og at hun ble utnevnt til daglig leder.

1981: Fortsatt samme situasjon ved hovedbiblioteket. Det ble også en trist avslutning på dette året - bibliotekleder Kåre Nordby ble drept i en bilulykke. Daglig leder måtte overta det hele alene. Mellom jul og nyttår begynte det omsider og bli en løsning på lokalene, og i februar 1982 kunne Fet folkebibliotek få benytte hele 2. etg. på den gamle skolen. Det ble et kjempearbeid med flytting av bøker og reoler m.v. Det ble for meget for daglig leder alene, så med biblioteknemdas tillatelse ble Jorunn Tveter med på flyttesjauen. Hun var elev ved Statens Bibliotekhøgskole. I sitt møte 2. mars samme år, ble daglig leder konstituert som bibliotekleder og Jorunn Tveter som bibliotekassistent. De er begge senere også konstituert for 1983.

Fortsatt drives det via kulturstyret hardt arbeid med "lokalene" til hovedbiblioteket. Pr. d.d. foreligger det i alle fall en fremdriftsplan, utarbeidet av kommuneingeniøren. Så en gang vil vel Fet folkebibliotek også få godkjente lokaler, personale med godkjent utdanning og tidsmessig utstyr for øvrig.

I jubileumsåret 1984 er disse ansvarlige for driften av biblioteket i Fet kommune:

Biblioteknemnda: Lars Kalvik - formann, Anne-Berit Skaarer og Thore-Sten Burhol.
Personale: Hovedbiblioteket: Gerd Faller - kst. bibliotekleder og Jorunn Tveter - bibliotekassistent.

Dalen filial: Egil Johansson - filialbestyrer.

Kilder til jubileumsberetningen:
Fru Lilly Bårde, Jareteigen, 3157 Barkåker
Fhv. kontorsjef Georg Jahr, 1900 Fetsund
Fet Ungdomslags første styreprotokoll og bibliotekets egne protokoller

Fet folkebibliotek 1985-2000

Beretning skrevet av Astrid Magnus, desember 1999

I denne perioden skjedde det store forandringer for biblioteket.

I 1987 fikk Fet kommune sin første fagutdannede biblioteksjef, Dagny Juvkam. Gerd Faller fortsatte, nå som fullmektig.

Dagny Juvkam, Fet kommunes første fagutdannede biblioteksjef

Det skjedde nå mye av stor betydning for biblioteket: det ble anskaffet kopimaskin, fax og bibliotekets første datamaskin. Denne siste skulle brukes i forbindelse med slektsforskning i Fet, og det var takket være prosjektet: "Lokalhistorie på data", finansiert med statlige midler - at en slik PC kunne anskaffes. Prosjektet var et samarbeid mellom biblioteket, Lokalhistorisk Ressurssenter v/ Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge og Universitetsbiblioteket i Oslo.

I disse årene ble det anskaffet en liten grunnstamme av videoer til biblioteket. Fet var svært tidlig ute i forhold til mange andre av Akershus-kommunene når det gjaldt dette nye mediet.

Samtidig ble det satt i gang ukentlige videovisninger for barn i biblioteket, noe som i mange år var veldig populært.

Biblioteket gjennomgikk også en ansiktsløftning. Kontakt ble tatt med interiørarkitekt, og gamle møbler ble malt i nye og dristige farger, gardiner ble kjøpt inn og biblioteket fremsto i en ny og spennende drakt.

Ved Dalen filial gikk Egil Johansson av med pensjon i 1987.
I1990 ble bibliotekar Astrid Magnus ansatt som avdelingsleder.
I 1991 ble det besluttet å overføre avdelingslederen til hovedbiblioteket. Der var det stort behov for bedre bemanning. Som et prøveprosjekt hadde fylkesbibliotekets bokbuss stopp en hel dag pr. mnd. i Gansdalen. Forsøksdriften med bokbuss opphørte høsten 1995, og pr. i dag er det uvisst hva som vil skje med filialen.

I 1992 ble Else Skoglund ansatt som kontorfullmektig, og Lill-Ann Stigen fikk jobben som rengjøringshjelp.

Selv om biblioteket var pusset opp, hjalp ikke det på plassbehovet. Biblioteket hadde i lang tid slitt med liten plass. Det ble forsøkt med delvis bruk av første etasje, men det var helt klart at det var mer plass som trengtes for å romme den økende bokmassen, kontorplasser etc.

Så sommeren 1993 flyttet hele biblioteket over i de ledige lokalene i det gamle Herredshuset, rett over gårdsplassen.

I 1993 ble et "Kulturtorg" igangsatt ved hjelp av øremerkede midler til kulturformål. Kulturtorget var et prosjekt som etter hvert ble drevet ved hjelp av sysselsettingsmidler. Det var i 1993 etter hvert 5 personer som var sysselsatt på Kulturtorget, først og fremst med planlegging den første tiden.

I de årene Kulturtorget eksisterte har det vært igangsatt aktiviteter av forskjellig slag, litt avhengig av den personen som var sysselsatt der. Basis var "Bok-kaféen", som startet opp da det "nye" biblioteket åpnet sine dører i september 1993, med salg av kaffe/te/brus og vafler. Ellers kan nevnes for eksempel: utarbeidelse av 2 Fet-brosjyrer, hobby-aktiviteter for barn som jule- og påskeverksted, videovisning, servering ved kurs og møter, salg av egenproduserte artikler som "biblioteknett/sekker" med malte motiver, dukketøy i søm og strikk, heklede nett etc., vakthold og kiosksalg ved Bygdekinoen, arrangering av "Tidshjulet" (et forsøk med aktivitets- og møteplass for barn og eldre), arrangering av julemesser og påskemesser med lokale amatør-kunstnere etc.. Inntektene fra kaféen og salg av produkter gjorde biblioteket i stand til å arrangere forfatterkvelder, dukketeater og lignende.

Data-alderen var på denne tiden i ferd med gjøre sitt inntog i landets bibliotek, og i Fet skulle man ikke ligge etter andre i denne forbindelse. Etter initiativ fra og under ledelse av Wigo H. Skråmm ved Lokalhistorisk Ressurssenter Fet, ble alle våre samlinger registrert på data. Skråmm fikk også i stand et samarbeide med data-firmaet Bibtec (som har biblioteksystemer som spesialområde) om å gjøre Fet folkebibliotek til "prøvekanin" for deres dataprogram som første norske folkebibliotek for det danske skolebiblioteksystemet BiblioMatik. Dette takket vi ja til.
Så i løpet av 10 måneder i 1994 var 2 personer engasjert til å registrere boksamlingen i hovedbiblioteket på data. Det meste ble registrert, og vi kunne gå over til utlån på data. Dermed var en ny æra inntrådt i biblioteket.

Biblioteksjef Dagny Juvkam gikk sommeren 1994 av med pensjon.
I april 1995 ble Astrid Magnus ansatt som biblioteksjef.

Høsten 1995 var det gått 2 år siden åpningen av det nye biblioteket, men noen offisiell åpning hadde det ikke vært. Det skyldtes delvis nesten uavbrutt arbeid i huset med installering av heis, overrislingsanlegg, arbeid med murvegger etc. De ansatte følte at de arbeidet i støv og støy nesten kontinuerlig.

Offisiell gjenåpning 28/8-1995

Gjenåpningen 28/8-95: Vidar Amundsen, Fets ordfører på den tiden, klipper snoren.	Astrid Magnus og Else Skoglund fremfører sin prolog på gjenåpningsdagen

Mandag den 28. august 1995 var det endelig offisiell åpning med bevertning og program for de inviterte gjester. Leder av biblioteknemnda Thorbjørn Stubberud ønsket velkommen, det var musikalske innslag ved Eila Bønsnes og Harry Kvebæk, og Else Skoglund og Astrid Magnus fremførte sin prolog som lyder slik:

1. Det var en gang i trettitre. Du husker kanskje ikke det. Og derfor vi fortelle vil, Om da vårt bibliotek ble til.	5. Men lykken varte ikke lenge, For krigen kom - de måtte stenge. Så fulgte år med mye slit. De måtte flytte hit og dit.	9. Og godt å være er det jo For små som ser på video, For skolebarn som gjerne vil Få skaffet stoff til siste stil.
2. Historien startet lenge før. Fet ungdomslag var da aktør I året atten-nittifem En boksamling de skaffet frem.	6. Til slutt så er vi her igjen. Vi skriver nitten-nittifem. Et hundre år er gått, ja visst. Vi fikk et egnet sted til sist.	10. De låne vil, de spørsmål har Vi prøver alltid gi dem svar. Men mangler vi det de vil ha Bestiller vi fra FIA.
3. Og denne samling vokste fort. Til slutt de ville gi den bort. I nitten-ni ble satt en strek. Da fikk vi folkebibliotek.	7. To år med larm og støv og støy, Har ikke alltid vært så gøy. Men nå er alt det overstått Vi åpner biblioteket vårt.	11. Med data har vi kommet langt. Med den vi finner frem til mangt. Vi finner tittel, emneord, Og noen ser hvor slekta bor.
4. Men så i nitten-trettitre, Da Herredshuset ferdig ble, Et rom i annen etage lå, Det skulle biblioteket få.	8. Nå håper vi at vi får bli Iallfall for en stakket tid. For huset det har atmosfære, Her syns vi det er godt å være.	12. Ja huset rommer mye det. Nå har vi også fått kafé. Der kan du sikkert få en vaffel Når vi har hevet dette taffel.

1995 ble det siste året med egen biblioteknemnd. Biblioteknemnda hadde vært en veldig god støtte for biblioteksjefene i de årene det skjedde mye på bibliotekfronten. De som satt i nemnda i den siste perioden var: leder Thorbjørn Stubberud, Kari Amundsen og Anne Berit Skaarer.

Det hadde i lang tid vært søkt om å få opprettet en delstilling for bibliotekar på barne-og ungdomsavdelingen. Arbeidet i forbindelse med elevenes skoleoppgaver og behovet for en person som tok seg spesielt av bibliotektjenester overfor barn og ungdom var stadig økende, og høsten 1996 fikk biblioteket sin første barnebibliotekar i 50 % stilling: Anne Katrine Eikrem. Hun ble i 1997 etterfulgt av Sissel Danielsen. Da hun sluttet ble det besluttet å ansette en avdelingsleder for barne- og ungdomsavdelingen i 100 % stilling, og høsten 1999 ble Eva Maria Gert Jensen ansatt.

Selv om åpningstiden opp gjennom årene stadig var utvidet, fra 2 timer pr. uke i 1933 til 25 timer pr. uke i 1997, var det fortsatt én hverdag uten åpent bibliotek. Høsten 1997 ble det gjort forsøk med lørdagsåpent annenhver lørdag, og fra og med 1998 har biblioteket vært åpent i 4 timer hver lørdag.

Nå var det internett sin tur til å innta bibliotekene. De ansatte hadde allerede fått tilgang til internett, og høsten 1997 var turen kommet til brukerne. Ved hjelp av statlige midler ble det kjøpt inn PC med ISDN-tilknytning, og bibliotekets brukere lot ikke vente på seg. Til og begynne med var det mest skoleelever som benyttet seg av denne nye bibliotektjenesten, men etter hvert har folk i alle aldre strømmet til, og til tider oppstår det kø for å slippe til den halvtimen enhver får tildelt.

Opp gjennom denne siste perioden i bibliotekets historie har det vært arrangert diverse forfatterkvelder, bl. a. med Liv Arnesen, Ebba Haslund og Harald Rosenløw Eeg, forestillinger for barn og ungdom, for eksempel dukketeater med Åsmund Huser og ustillinger av forskjellig størrelse, hvorav den største var den i forbindelse med frigjøringsjubileet i mai 1995. Ved Kulturtorget ble det høsten 1995 satt i gang med Bygdekino én gang pr. mnd. Denne var voldsomt populær i et par år, men da Kulturtorget måtte avvikles sommeren 1997, måtte det etterhvert settes en strek for kinoen også.

De siste årene har vært begivenhetsrike år for bibliotekets ansatte og brukere. Mye er innfridd av tidligere ønsker. Samtidig oppstår nye behov, som gjør at biblioteket stadig må utvikle seg for å følge med i tiden både teknologisk og samfunnsmessig.

Status pr. 1999

Ved utgangen av dette årtusen, er dette status for Fet folkebibliotek:

Ansatte:

Biblioteksjef: Astrid Magnus
Avdelingsleder (barnebibliotekar): Eva Maria Gert Jensen
Sekretær: Else Skoglund

Til sammen: 2,72 årsverk.

Staben ved Fet folkebibliotek pr. 31.12. 1999
Fra venstre: Astrid Magnus, Heidi Andreassen, Eva Maria Gert Jensen, Gørild Ovrid, Lill-Ann Stigen, Kirsti Utsigt, Else Skoglund.

I tillegg til de fast ansatte ved biblioteket har, og hadde, biblioteket mange medarbeidere som har jobbet i biblioteket i kortere eller lengre tid, som sysselsatte på forskjellige tiltak, i studie-øyemed for praksis eller som en del av staben i forbindelse med lørdagsvakter.

Åpningstiden er 5 timer pr. dag, mandag til fredag, med kveldsåpent 2 dager, og 4 timer på lørdag.

Denne statistikken avspeiler en del av utviklingen på en del områder i bibliotekets virksomhet fra 1986 til 1999: