Tømmerkirken fra 1580

Kilde: Christie, Sigrid og Håkon. Norges kirker Akershus Bd. 2. Norske minnesmerker. Forlaget land og kirker Oslo 1969.  

Reformasjonen ble innført i Norge i 1537. I Fet forsvant Borgen og Falla annekskirker og det ble besluttetet å bygge ny kirke på Hov.

Bygningen 

Et brev fra 1585, hvor hr. Rasmus Hansen, prest i Fet, klager over sine inntekter og meddeler at han etter øvrighetens befaling har oppbygget en ny kirke "Huor offuer handt Er kommen udi Stoer gield wdj opslo", tyder på at kirken er reist omkring 1580. Bygningen hadde rektangulært skip og smalere kor. Et tårn ble tømret opp inn til vestgavlen 1624. Av en plantegning utført i forbindelse med en besiktigelse som "Ko. Mas Bygmester M. Fabian Stang" foretok i 1669, kan det utmåles at koret var ca. 91/2 alen langt og ca. 12 alen bredt, skipet ca 201/2 alen langt og ca. 15 alen bredt og tårnet ca 8 x 8 alen. En påskrift på plantegningen meddeler at "Denne Kirches wegger er Høye 81/2 allen". På planen har skipet og tårnet vestportal og koret sydportal. Våpenhuset foran sydportalen, som nevnes i 1620, er ikke tegnet inn. Mellom skipets sydvinduer er det tegnet en portal som ikke nevnes i de skriftlige kilder. 

Veggenes laft omtales i 1653, så kirken var laftet opp av tømmer. Den sto på grunnmur som ble reparert samtidig med at den utsegne sydveggen ble oppveiet 1629. "Otte store Jernbolter som samme Udsigede Weg till Bielkerne er bebunden med" tyder på at veggen var avstivet med strekkfisk. Allerede i 1597 var kirken "vel flid uden till, i det att hun er saare vel syet omkring medt bord", og bordkledningen på vegger og gavler ble reparert og tjærebredd flere ganger. 

Åpningene. På grunnplanen fra 1669 åpner koret seg i full bredde ut mot skipet, og det kan tenkes at det "Stoche Pernelle" som ble laget i 1657 var et korskille av gitterverk. Korets sydportal eller "Døren for Sanghuset er baade for smal och for Laug, Vil for Wies och Ophøyes" heter det i 1673. Døren ble reparert året etter, da det også ble "Indlagt En Dør Suild". Samtidig ble " den Trælaas for den Store Kirche dør" reparert. På grunnplanen fra 1669 har koret ett og skipet 2 sydvinduer. Dessuten nevnes i 1665 " tuende vinduer ved dend Vestre side paa Kirchen" som tyder på at 2 vinduer i skipets vestgavl belyste galleriet. "Ved fundten" ble det laget nytt vindu i 1673. Øst- og nordveggene har ikke vinduer på grunnplanen. 

våpenhuset foran korets sydportal ble det anvendt "2 tylter Deller" 1620. Lektene på taket ble festet og tegltekningen reparert i 1665. 

Tårnet ble laftet opp inn til skipets vestgavl i 1624 av "Christopher Tornnbøgger". Den utvendige bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. "Dj 6 torn Dørner" som omtales i 1665 tyder på at klokkestuens søndre, vestre og nordre vegg hadde 2 lydglugger hver. Det ble satt opp, "ehn Jernnstang och Fløy paa Spiret i 1664, og 2 år senere ble det betalt for "enn Kaaber Hanne paa samme Stanng". Besikt. I 1665 nevner "det ehne Lille Taatn paa dend Søedvesterste Kandt", som tyder på at tårnet har hatt en høy, spiss hjelm omgitt av 4 små hjørnetårn i likhet med andre tårn Christopher tårnbygger reiste på denne tid. 

Takene må være tekket med tegl allerede da kirken ble reist, for i 1597 nevnes mangler ved taket "Thj det er lang tid siden der bleff lagt steen paa". Lekter og stentekning ble ofte reparert. Kirken må ha hatt sperretak, for i 1657 heter det: Bebundet Sperwerchet paa Kirchetaget med Tuende Lange Spirer". 

Himlingen i kirken ble fornyet i 1657. Samtidig nevnes "1 Syll som opstandern till Stollene staar udj" som tyder på at gulvet i midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene med langsgående sviller for benkevangene. 

Interiør 

Interiør merket (-) eksisterer ikke mer.

Om interiøret er det få opplysninger, og bortsett fra altersølvet, strøk inventaret med i brannen.
Døpefonten (-) sto ant. i et dåpshus. I 1673 omtales et nytt vindu ved fonten.
Prekestolen  (-) var "udseiget" fra veggen og "farlig at staa udi" i 1597.
Stolene (-) undergikk diverse reparasjoner i 1600-årene, bl.a. ble nye skriftestol utført i 1654.

Galleriet fantes i vest og nord. Nordre galleri, som ble bygget i 1669 og sammenføyd med det eldre vestgalleri, var 9 x 41/2 alen.


Oppdatert 20. mars 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet