Av Olav Tveter
Hentet fra Fet Menighetsblad nr. 6 - 1970
Klokkeren har alltid vært en viktig person i prestegjeldet. Det var tidligere han som ringte med klokkene for å samle folk til gudstjeneste, han ledet sangen og han var den eneste lærer i bygda, da vi fikk den første skoleloven i Danmark-Norge. I Akershus lensregnskaper finner i navnene på noen av klokkerne i Fet.
Jens Andersen Barkenes født 1609, klokker i 1636. Han hadde 2 sønner: Anders f.1639 og Peder f. 1643. Han bodde antagelig på Klokkerud.
Per Klokker bodde i 1680 på Hauger og var stadig i krangel med naboen Karen Garder fordi han ville vanne sitt fe i brønnen på Garder. Begge hadde nok skyld i striden, for dommen lød slik: Den bit som Karen har fått i armen bør hun ha for "hjemgjeld" og selv betale 15 mrk. for hun stadig har brudt husfreden på Hauger ved skjelsord. - Peder Klokker bøter 15 mrk. for han har brudt gårdsfreden, idet han mot Karens vilje har vannet sitt fe ved Karens brønn. Dessuten betaler han 2 rd. fordi han kastet Karen i brønnen og slo henne blå med en svolk. (Men denne mannen hadde nok også gjort mye godt som ikke ble nevnt i rettsaken). Han fikk i lønn 1 setting korn av hver gård i Fet og Rælingen. Dette ble kalt klokkertold.
Helle Teiste, klokker, betalte 64 skilling i skatt i 1703.
Klokker Bendiks Nilsen var bonde på en husmannsplass i 1711-1719. Det var på Nordby under Øverby. I 1710 ville Tosten Øverby kaste klokkeren ut.
Arne Hovelsen bodde på Tien da han var klokker i 1741, men han var født på Bjørkefløtten i 1692.
Holger Grønvold bodde på Sørby under Hov og var gift
med Cathrine Ørum. Holger var klokker i 1762, men han ble siden lensmann
i Fet. Hans ætlinger har gitt ut en slektsbok.