Hentet fra Fet Menighetsblad nr. 3 1998
Etter ide av Arne Haukaas, Foto: Erik Rudlang
Altertavlen hadde en viktig funksjon i en tid da folk ikke kunne lese. Malerier og skulpturer var ofte fattigmannsbibel. Særlig under protestantismen skulle altertavlen gi et kortfattet kurs i viktige trossannheter.
Altertavlen i tekst og bilder
(For å se detaljer klikk bilde 1 - 9) |
||
|
||
| Bilde 1: Nattverden | Bilde 6: På Golgata | |
| Bilde 2: I Getsemane | Bilde 7: Oppstandelse og himmelfart | |
| Bilde 3: Jesus for Pilatus | Bilde 8: Himmelen | |
| Bilde 4: Soldatene spotter Jesus | Bilde 9: Gloria | |
| Bilde 5: Via Dolorosa | ||
Over hverandre fremstilte man frelsesbegivenhetene: nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. På toppen tronet gjerne den herliggjorte og seirende Kristus. På gamle tavler finnes ofte rikt utsmykket rammer med utskårne figurer: apostler, profeter eller som i Fet: engler. Dette var ikke bare ment som dekorasjon, men skulle framstille noe av hva disse har betydd med sine liv, og det hele skulle være til Guds ære. Altertavlen i Fet har denne klassiske oppbygningen. Den er laget i 1682, er gitt av Johan Mogenson Theiste og har fem etasjer. Englene på avsatsene har symbolske gjenstander i hendene. De øverste blåser i basuner, de nedenfor ting som henleder til korsfestelsen: hammer og nagler.
Altertavlen ble gitt til tømmerkirken fra 1681. Da denne kirke ble revet i 1889, ble altertavlen lagret bort til den ble funnet frem og anbrakt i kapellet da dette ble restaurert i 1933. Her ble den stående til den senere ble vedtatt satt opp permanent i vår nåværende kirke i 1977 etter en tids prøveoppsettelse.
På hver side av tavlen er det medaljonger: I slike fant en ofte innskrifter av forskjellig karakter. På den ene side gjerne giverens navn. I Fet står navn på giveren, mens den andre medaljongen er uten innskrift.
