Sykdom

Før i tiden ble svartebokformler brukt for å kurere sykdom. Noen eksempler:

Hadde man hogd seg i foten, måtte en ikke sy igjen hullet i strømpen før såret var leget. Ellers ville det ikke bli bra igjen, såret ville ikke gro fra bunnen.

Når et barn hadde engelsk syke, skulle man ta et laken og dra det etter bakken St. Hansaften slik at det ble vått av dugget, og så legge barnet inn i det. - De trodde barnet kunne få engelsk syke når folk kom inn om kvelden. Da skulle den som satt med barnet, ta i varmen med handa, for da var det ingen fare lenger.

Hadde en byller eller kuler, skulle en gå til et sted hvor det lå et lik som skulle gravlegges dagen etter og "be den døde ta med seg det vonde". Men en måtte ikke snakke med noen i huset hvor den døde lå.

Når en tann ble trukket ut, kastet man tanna i ilden og sa: "Mus, mus, gi meg at ei beintønn for ei gulltønn". Dette skulle en si tre ganger og spytte mellom hver gang. Sa man dette omvendt, fikk man en gulltann i stedet for beintann.

Var det en som hadde blemme på tunga, var det noen som snakket usant om denne personen. "For å få den bort, tar man et tørkle og slår en knute over blemmen, og tørkleet bindes rundt halsen, så knuten henger ned over brystet, og blemmen vil da snart forsvinne; men den som har snakket usant, får blemmen på sin tunge".

Ble man bitt av en orm, skulle man fortest mulig få tak i sur myrjord og blande det med sur melk, så skulle en legge dette på ormebittet.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.