St. Hans og sommer.

Sankt Hansdagen var fridag før i tiden her på Romerike, og mye overtro knyttet seg til denne tiden på året. Værvarsel fikk man på spesielle dager utover sommeren. Her er nevnt noe: 

St. Hansaften kl. 24.00 skulle det være et lysskjær mange steder, og på slike steder skulle det finnes gjemte skatter.

St. Hansaften var også en tid en kunne få mange varsler, i likhet med julaften. Hvis en ville vite hvem en skulle få til ektemake, skulle en faste dagen før St. Hans og sette seg i stuen kl. 24. Da ville den som en skulle få, komme å se på den som satt der. Men kom en ikke til å bli gift, kom det inn en likkiste.

Andre varsler om ekteskap som ikke var spesielt knyttet til St. Hans: Hadde du en firkløver under hodeputen, ble du sanndrømt og fikk ditt gifteønske oppfylt.

Jenta kunne også få vite hvem hun ville få, når hun tok en prestekrage eller balderbrå, sa navnene på de hun trodde ville fri, og plukket av et blad fra blomsten hver gang hun nevnte et av navnene. Den siste som ble nevnt, ville hun få.

Den 17., 18. og 19. august ble kalt frostnetter, og de mente disse dagene kunne være farlige for grøden. I Fet hadde de den skikk at når de kjørte inn lo, måtte de passe på at de ikke kjørte etter solnedgang.

Værvarsel: I slåttonna hadde de den tro at hvis en bar en rive på skuldrene, skulle det bli regn. Begynnelsen på hundedagene (23/7-23/8) varslet også været. Gikk de inn med godt vær, gikk de ut med uvær, og omvendt .

Værvarsel for vinteren tok de ved innhøstingen og senere utover høsten: Lekte orrhanen sent om høsten, kunne de vente en mild og regnfull vinter. Lekte den om vinteren, ville det snart komme mye snø.

Flatbrød ble bakt to ganger i året, høst og vår. En bakte flatbrød av havre til hverdagsbruk og et slags tynnere flatbrød til høytider. Når en tok av flatbrødstabelen eller av andre forråd i stabburet, måtte en gjøre korsets tegn over det å si "Jesu navn" - da ville ikke de underjordiske ha noe makt over det.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.