Påsken og våren

Her er noen eksempler på tradisjoner og overtro som er knyttet til påsken.

På langfredag var det fast skikk å ta ut sauetallen og grisetallen (den størknende møkka som blir igjen etter regelmessig å ha fjernet møkka gjennom høsten og vinteren). Det var arbeid som krevde svette, og skikken var slik til ca. 1865. Denne dagen var også en merkedag: Dersom solen skinte så lenge et en kunne sale en hest, ville det bli en god ertehøst.

Litt av julematen var det skikk å ha til påske, og den ble da blandet med "påskesalt". Denne blandingen ble gjemt til kyrne skulle slippes ut, og ble gitt dem etter hvert som de ble sluppet ut. Da skulle ikke huldrene ha makt over kyrne så de kunne melke dem. Det er fortalt et sagn om at huldra en gang sa ved et slikt tilfelle: "Julemalt og påskesalt, det går over alt". Hele hulderfolket gråt, for at de ikke kunne nyte godt av kyrne som gikk i skogen.

Gjøken kom om våren med varsler. Den skulle komme gjøkdagen (7/5) og reise når den så den første høysåta. Hørte de gjøken første gangen om våren i nord, ble han kalt lusegjøken, og en ble da plaget av mye utøy det året . Derfor het det: I nord er lusegjøken, i sør er sågjøken, i øst er sørgegjøken og i vest er gledesgjøken.

Gol gjøken på bar kvist, skulle det blir mange lausunger det året. Det var en utbredt folketro at kom gjøken før lauvet var utsprunget, varslet det mye umoral. I samsvar med denne tankegangen var ordtaket: "Galer gjøken i riset, han spår ikke godt i år. Gud bevare våre jenter for hvilke kjærester de får."

Forskjellige andre varsler tok de også av de første vårtegn. En kunne ta varsel fra maurene ved at en stakk en pinne ned i midten av maurtuen. Om en (eller flere) maur nådde toppen, var det tegn på at en ville leve året ut. Hvis ikke skulle en dø. De regnet også med at om de ville holde seg friske, måtte de spise de tre første maurene de så om våren og dessuten kaste tre maur på ryggen sin.

De trodde også at dersom en spiste den første hvitveisen en så før gjøken gol, ville en ikke bli brun i ansiktet den våren og sommeren.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.


Oppdatert 20.august 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet