Der-i-går en, høi-e-re med to, så-går tre med-gode fi-re,...

En oppsang fra Fetsund Lenser av Henry Buraas

Om vinteren var en del av lensearbeiderne opptatt med å påle ned stokker til forankring av tømmer og lenser. Pålingen foregikk helst på isen og holdt da på til isen gikk i oppløsning om våren. Pålearbeidet kunne ofte være farefullt og det har også hendt alvorlige ulykker.

Det blev da stilt opp en høi bukk som hadde en såkalt høne i toppen, herfra hang det et stort lodd som det var festet mange tau til, disse tauene blev av mannskapet halt ned og plutselig sluppet, loddet falt da ned og på den måten ramlet stokkene ned i elvebunnen.
Pålingen foregikk med ti mand, derav en som var pålebas. Loddet som blev brukt veide cirka 80 kilo. Oppsangen telte til 20 og det var det samme å heise loddet 20 ganger hvorefter det blev en kort pause til neste omgang.

Det måtte et perfekt samarbeide til med å hale og slippe tauene hvis pålingen skulle bli effektiv. Når oppsanger ropte hiven, var startsignalet gitt.

Når en påle var slått 2-3 meter ned i elvebunnen måtte den store bukken flyttes og på den måten blev det litt avveksling i arbeidet.
Det var en godt samarbeidet gjeng som kunne sitt arbeid. Oppsangen og pålingen foregikk ofte under stor munterhet og det kunne vel også trenges i den ofte ensformige tilværelse.

Spesielle oppsangere var Hjalmar Berntsen, Ole Buvik og Karl Stenerud.
Oppsang som blev brukt av lensearbeiderne under pålearbeid, med en oppsanger. Tekst og melodi skal være laget av lensearbeider Hjalmar Berntsen. Jeg har skrevet den ned efter Sigurd Berg Pedersens hukommelse.

Hiv'n

 

Litt om Glomma og fløtningen ved Fetsund Lenser.

Sorteringen av tømmer ved Fetsund lenser foregikk tidligere på en mer manuell måte end det gjør i dag.
Hver tømmerstokk hadde sitt spesielle merke som representerte eieren.
På hver sorteringsplass som tømmeret måtte igjennom var det folk som ropte opp disse merker efter som de fant disse på tømmerstokkene, disse blev da merket eller stukket på dertil lagede lister.
Jeg husker at når jeg passerte Glomma på vei til og fra Fetsund så låt disse ropene monotont, med rop av merke og svar på samme av den som stakk.

På jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 var jeg med en skoleklasse dit og der så vi blant mye annet rart demonstrert en soppemaskin som blev framstilt som noe nytt på området.
Det blev efterhvert maskiner som overtok og avløste de gamle metoder med håndsopping.

Oktober, 1979




Oppdatert  1. februar 1999  Lokalhistorisk Ressurssenter Fet