I 1864 gikk Preussen med støtte fra Østerrike til angrep på
Danmark for å erobre Holstein og Schlesvig. Dette var midt under
skandinavismens storhetstid da det ble holdt store skandinaviske folkemøter
med glødende taler og forsikringer om å hjelpe hverandre hvis
et av broderfolkene kom i nød.
Svenskekongen lovte å støtte Danmark med 20 000 mann, og Stortinget
vedtok ekstrabevilgninger til en norsk støttehær. Norske og
svenske styrker ble holdt i kampberedskap, men sendte aldri styrkene til
Danmark.
Fra studenter og intellektuelle i Skandinavia ble det vedtatt
støtteerklæringer til de danske brødre. Bjørnson
skrev og talte, og Ibsen skrev det harmfylte stridsdiktet "En Broder i
nød" som en reaksjon på Norges svik overfor Danmark.
Midt under konflikten vedtok Fet herredstyre å sende et brev til Stortinget hvor de oppfordret til å sørge for at Norge ikke ble innblandet i konflikten. Brevet vakte oppsikt både i Norge og Danmark.
I et vittighetsblad kom det så sent som ved århundreskiftet en
tegning under overskriften 'Ola Fet'. Også senere ble Ola Fet ved enkelte
anledninger brukt som synonym for Ola Nordmann i
dansk presse.
Det er sannsynlig at skandinavisten Henrik Ibsen hørte om 'Ola Fet', men det finnes ingen opplysninger som kan støtte en påstand om at 'Ola Fet' var i Ibsens tanker da han i 1870 skapte 'Dovregubben' i 'Peer Gynt'. Tanken er allikevel fascinerende!
Selv om Norge som som stat ikke gav Danmark noen støtte, reiste over
1000 frivillige normenn for å slåss på dansk side.