Indre Akershus Blad 28. sept. 1998 av Øivind Eriksen
Fet: Så har minnesteinen om Lesar-Jens fått sin endelige og mer synlige plass på Fet kirkegård. Det skjedde ved en enkel markering etter gårdsdagens gudstjeneste.
I 50 år har bygdeoriginalen som endte sine dager på fattiggården Hov like nedenfor Fet kirke, hatt sin minnestein på kirkegården, reist av sambygdinger i 1948. Men den har vært bortgjemt og ukjent for de fleste. Nå er steinen restaurert og flyttet slik at den har blitt mer synlig. Samtidig er det satt opp en historisk beskrivelse om Lesar-Jens' merkelige liv.
- Dette er et omvendt minnesmerke. Det er ikke reist over en mann som har prestert store bragder, men over en bygdeoriginal. Han var likevel en helt spesiell Fet-borger, sa kulturkonsulent Odd C. Hagen i Fet.
Det var tidligere ordfører i bygda; Vidar Amundsen, som først engasjerte seg i å få minnesteinen til Lesar-Jens fram i lyset, og i samarbeid med kulturkontoret har dette nå blitt realitet.
- Lesar-Jens tilhører vår bygdekultur, og den jobber vi aktivt med å synliggjøre. Oppgraderingen av denne minnesteinen føyer seg inn i rekken av andre kulturminner som har blitt innviet i det siste, så som Kongeveien og Gansbruket, sier kulturkonsulent Hagen. Vidar Amundsen hadde for øvrig med seg det eneste gjenværende bokeksemplaret etter Lesar-Jens. "Tøgens barn" het boka, skrevet av en engelsk forfatter og oversatt til norsk og utgitt i Christiania i 1894.
Ifølge historien var Lesar-Jens så godt som altetende da det gjaldt bøker. Det eneste han styrte unna var kjærlighetsromaner.
Men kneip det på og han ikke hadde annet for hånden, så gikk han løs på dem også.
Fet: Lesar-Jens var født på husmannslpassen Kjellerholen i Falldalen i 1822. Han vokste opp i fattige kår, mer eller mindre på halvråtten mat som far hentet hjem i form av selvdøde dyr rundt om i bygda, og døde på fattighuset på Hov.
Lesar-Jens, eller Jens Olsen Kjellerholen som døpenavnet var, eide aldri nåla i veggen, men hadde desto mer av kunnskap i hodet. Dette unike kunnskapsnivået viste fattiggutten tidlig, etter å ha stått til konfirmasjon gikk noen av bygdas bemidlede personer sammen om å sende han til Oslo for skolegang. Det livet passet imidlertid ikke Jens særlig godt. Kort tid senere var han tilbake i hjembygda. Resten av livet levde han mer eller mindre på loffen i Fet og tilgrensede bygder. Tok seg noen gjeterjobber her og der, men mest av alt jaktet han på bøker som han fordypet seg i. Han leste alt fra Snorres Kongesagaer til Illiaden og de store klassiske forfattere. Og han husket alt.
De siste årene skrantet helsa til Jens kraftig og han endte sine dager
på fattighuset på Hov like nedenfor Fet kirke. Gravplassen hans
er nok ikke der dagens minnestein står. Den er nok heller nederst på
kirkegården der fattigfolk fikk sin plass.