Krøtterstell

Det var mye som ble tatt hensyn til når det gjaldt trivsel og vern av krøtteret.

Når en kokte vann til krøtteret, ble det sluppet en varmeglo i vannet, "for ellers ville trollkjerringene få makt over krøtteret". Dette gjaldt særlig når kuene hadde kalvet.

Dersom et krøtter hadde vridd en fot, skulle man ta en kvist av et oretre og vri den "mot sola", og så binde den vridde kvisten rundt foten på dyret. Bindingen måtte også gjøres "mot sola". Da skulle krøtterfoten bli god igjen. Siden denne kuren gikk ut på  å "binde sammen igjen" på magisk vis, fantes det også en kur mot vrede på folk med en trollformel : Fyrst går du rundt ein jordfast stein tri gonger mot soli, og for kvar gong sputtar du tri gonger; dernest går du upp på steinen og segjer:

Jeg staar paa en jordfast Stein
og gjør ved Brødt og for Mein.

Dette skulle sies tre ganger, og for hver gang skulle en spytte (Storakers saml.)

Nyinnkjøpt hest måtte bli viet. En tilskuer har fortalt følgende: "Spesielt om det var en unghest fra Oslo-marken, så leide eieren den spreke hesten inn i kjøkkenet, tok en glovarm vedkubbe ut av peisen og krysset det over lendet til gampen tre ganger".

De hadde også den tro at kuene måtte ha tistel i foret om vinteren, ellers ville de ikke kunne reise seg når de skulle ut om våren.

Dyrene hadde mye å si for tradisjonene og ble bl.a. brukt som værvarsel for de nærmeste dager: Sitter kråka på staur, blir det regn. Galer hanen på høy kvist, blir det godvær, men galer den i gresset, er det ikke noe å bry seg om. - Flyr svala høyt, blir det godvær, men flyr den lavt, blir det regn. - Når hunden og høna spiser gress, blir det regn. - Klør katten seg, og han klør over ørene med labben, blir det regn. - Drar grisen bøss, kvister, halm og lignende, blir det uvær.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.