Jakt og fiske

I tordenvær skulle det være bra å fiske. Det het seg: Huldra som hersker over fiskene, holder de tilbake så ingen kan fange dem, eller trollkjerringa, som ellers forårsaker alskens ulykke, er redd og tør ikke holde på fiskene i tordenvær. Dette gjaldt spesielt i de såkalte Huldervann og Huldertjern.

I Huldertjern pleide man aldri å få en eneste fisk, selv om de beste ørreter kunne være der. Når en fisket i tordenvær, ble det i Fet gjort følgende: En skal ta jord fra en innviet kirkegård og strø rundt vannet. Når man hadde strødd nesten rundt hele vannet, så det bare var en liten åpning igjen, så ropte det fra vannet: "Gjør led, gjør led! Vi skal få fisk nok både du og jeg!"

Det var også andre ting en måtte passe på når en skulle fiske. I Fet er det fortalt: Når vi fisket abbor, og satte meitemarken på, leste vi denne "fiskebønnen":

			En bønn, mer lik de som finnes skrevet i svartebøkene i Fet. Dersom en ved fisking ikke fikk fangst, skulle en ved vannet lese denne fiskebønnen:
"Abbor snok, bit på krok. Biter du, så har je, henger du, så drar je; får je deg i snuta så har je deg i gryta".			"Saa staar jeg paa en Stein, Saa faar jeg mig et Fiskebein; Saa staar jeg paa en Tue, Saa faar jeg mig et Fiskehue; Saa staar jeg paa en Stok, Saa gir jeg Fanden baade Sjøl og Krop Saa faar jeg Fisk nok".

Når en jaktet, gjaldt det først og fremst å være forsiktig med børsa. Det var vanlig tro at når ondskapsfulle mennesker hadde lagt sin forbannelse over børsa, skulle man få en levende ormunge inn i børseløpet. Så skulle en skyte ormen ut mot en låvedør, og børsa skulle bli like god igjen. "På låvedøra blir en våt flekk". Dette skulle gi børsa en overnaturlig evne, og senere skulle en alltid treffe.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.