Forskjellige gjøremål

Ved forskjellige gjøremål var det hensyn som måtte tas.

Når en slaktet, var det vanlig tro at det måtte foregå ved ny-måne, for da ble kjøtt og flesk drøyt i bruk. Enda folk stort sett spiste det som ikke beit igjen, hadde de i Fet den tro at en ikke måtte benytte til slakt det dyret som selv hadde forårsaket sin død. Disse dyrene ble gravd ned hele, for ellers ville det komme flere ulykker.

På fredager måtte en ikke sette opp vevrenning, for da ville det  ikke bli godt å veve, og trådene ville bli slitt av. Det var ellers andre ting en ikke skulle begynne med på fredagene, for da ville ikke resultatet bli bra.

Når det ble hugget tømmer til husbygging, måtte en være påpasselig så det ikke ble brukt tømmer hvor det hadde sittet grener som var bøyd mot jorden, for da ville huset en gang komme til å brenne ned.

Når en skulle ut på arbeid eller lignende, var det mye en måtte ta hensyn til. I Fet var det vanlig tro at dersom en hadde glemt noe, måtte en ikke gå tilbake for å hente det, for da ville en ikke "nå sitt ærend". - Når de gikk av sted, og de så en nål på veien, måtte den ikke tas opp, for det kunne være til skade.- Hvis en møtte en ku, eller en kone med ku, var det et dårlig varsel. - Skulle en ut på jakt eller fiske, var det et dårlig tegn å møte et kvinnfolk uten forkle. Var hun i tillegg gammel, var det desto verre. Det het seg også: Hvis de som var hjemme, så et ekorn løpe over veien, var det et dårlig tegn. - De måtte ikke si når vedkommende som var ute, ville være hjemme igjen, for da ville vedkommende være sint når han kom hjem.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.


Oppdatert 20.august 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet