Bryllup

Om morgenen den dagen bryllupet skulle være, kom gjestene tidlig (ca. kl. 8.00), og ble mottatt med musikk og skyting. Først ble de skjenket av kjøkkenmesteren, og så ble bruden ført inn. Brudgommen måtte ikke gå fra bruden uten at han hadde noen til å passe på henne. Bordet måtte være ferdig til frokost. Var rømmegrøten feit, var det et godt varsel for brud og brudgom.

Brudeparet satt på hedersplassene. Foran dem brant det to lys, ett for hver av dem. Den som lyset brant først ned for, skulle dø først. Bruden hadde krone, men enker og jenter med barn måtte ikke ha det. Brud og brudgom "måtte henge sammen som erteris", for fredens skyld måtte ingen gå mellom dem. På samme måte denne regelen: Så lenge bryllupet varer, må ingen nevne brud eller brudgom med navn. - Var det både sol og regn når brudefølget kjørte til kirken, da skulle de få lykken med seg på alle måter. Var det bare regn , skulle de nok bli rike, men ikke lykklige. - Klart vær varslet et lykkelig ekteskap.

I denne rekkefølgen red brudefølget til kirken: Kjøkkenmesteren alene foran, så brud og brudgom, deretter forlovere og resten par etter par. Bakerst gikk to pistolskyttere. Ved avreise og hjemkomst ble brudemarsjen spilt, på samme måte ved inn- og utgang fra kirken.

Det var vanlig å holde skålebryllup, der hver gjest ga penger til brudefolket. Innsamlingen ble gjort ved bordet etter at de var kommet fra kirken. Om ettermiddagen tok dansen til, brudedansen. Bruden måtte først danse med kjøkkenmesteren, så med brudgomen og videre med gjestene etter rang og orden. Så ble bruden ført bort, og brudestasen ble tatt av. Brudejentene skulle så løse bruden fri igjen ved å synge et vers av en vise så brudgomen kunne få henne tilbake, og deretter begynte dansen for alle. Mens ungdommen danset, satt de eldre mennene og drakk øl og brennevin. Bryllupskikk: Gjestene pleide å ha med sine sølvbeger som ble fylt med brennevin, og så skulle en slå så mye ut av begeret, over en fleskeskinke som sto på bordet, at en kunne se bunnen i begeret. Så spiste de av denne skinken med brød eller flatbrød ved siden av, og så ble resten av brennevinet drukket opp. Dette ble kalt å drikke "Loggemann".

Dette var også vanlig: Andre dagen skulle alle ugifte "på stabben", d.v.s.: Dit skulle først en gutt og så hans kjæreste, og slik fikk de etterhvert satt sammen par som de trodde passet sammen. Ellers gikk denne dagen også med til dans og servering, og slik gikk det gjerne i flere dager noen steder.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, Hans Aall m.fl.