Vikingskip i kamp på Øyeren

Under ribbungopprøret 1219-23 og 1224-27 stod fetsokningene sammen med andre romerikinger på Sigurd "Ribbung" Erlingssons side mot Håkon "Birkebeiner" Håkonsson. Konsekvensene kunne merkes, ikke minst på Øyeren.

Snorre Sturlasson forteller bl. a. i Håkon Håkonssons saga:

1222

• Ribbungene var oppe i landet og hadde store styrker. De hadde ført mange skip opp i Øyeren. Sysselmennene til birkebeinerne lå da i Mjøsa og hadde mye folk.
• Samme sommeren fikk Arnbjørn Jonsson rede på at Bene Skinnkniv var oppe på Romerike med en stor sveit. Arnbjørn sendte menn mot ham. De traff ham oppe på Øyeren. Bene løp ut på et skip. De fikk holdt skipet tilbake og drepte de fleste av mennene. Bene sprang over bord og gjemte seg her og der under skipet, så det varte en stund før de fant ham. Men han ble funnet til slutt, og der lot Bene livet, men med liten ære.

1226

• … og han lot dra 34 skip oppover fra byen. Kong Håkon var to dager underveis før han kom over det første eidet opp til Stalsberg. Det er to drøye mil å dra gjennom myrer og skoger før en kommer til Øyeren.
  ... siden drog de skipene vel en mil, til de kom opp i Glomma.

1227

• Da kongen hørte om dette, lot han dra 35 skip fra Oslo og var selv med. Han ga ordre til Arnbjørn Jonsson og andre lendmenn at de skulle dra skip opp i Glomma, og de møtte kongen i Øyeren.

Hva lå bak bråket?

Baglere og birkebeinere

Under baglertiden hadde Sør-Østlandet fra Sørlandet og Oslofjord-området til Båhuslen utgjort et selvstendig rike også med egen utenrikspolitikk. Baglerkongen Filippus Simonsson hadde brevsendinger til paven, og han utvekslet gaver med kong Johan (uten land) i England.

Menn uten heder

Da birkebeinerkongen Håkon Håkonsson kom til makten, mistet mange av stormennene på Østlandet makt og innflytelse. Gudolv av Blakstad var en av dem.
Da Gudolv skjønte at han ikke ville få noen heder under den nye kongen, sendte han vinteren 1219-20 menn til Danmark for å lete opp kong Erling Steinveggs sønn.
Sigurd Erlingsson ble funnet, og det ble samlet flokk om ham. Ribbungopprøret var i gang

I Akershus var de likefrem étt med befolkningen

Sigurd Ribbung Erlingsson selv slo seg ned på Frognøya i Tyrifjorden, men Ribbungopprøret var mer enn et opprør av bare misfornøyde stormenn.
Det ble sagt at ribbungene kunne regne med støtte fra bøndene hvor de enn fór i Viken, og i det nåværende Akershus fylke var de likefrem étt med befolkningen.

Alt land vest for Mjøsa

I løpet av våren 1222 hadde ribbungene skaffet seg kontroll over store deler av det indre østlandsområdet. Vi finner dem på Romerike, rundt Tyrifjorden, på Ringerike, i Land, i Vardal, på Toten og Hadeland. Med dette hadde Sigurds menn plassert seg i mer eller mindre hele området vest for Mjøsa.

Sigurd Ribbung dør

I 1226 har ribbungene også inntatt Oslo. Samme år dør Sigurd Ribbung Erlingsson, som var uovervunnet i Oslo, men ribbungene velger Knut Håkonsson fra Götaland til ny ribbungkonge og fortsetter kampen.

Ja, til penger og makt

Håkon Håkonsson innser at han må inngå et kompromiss. Derfor tilbyr han Gudolv av Blakstad, som startet ribbungopprøret, og de andre stormennene blant ribbungene, både embeter og makt for å gå over til hans side.
Den nye ribbungkongen, Knut Håkonsson, møter i 1227 birkebeinerne i slag. Han finner da de fleste stormennene som bad ham om å lede ribbungene på Håkon Håkonssons side i kampen. Det siste opprøret mot et norsk rikskongedømme er dermed over.
Norge er fra 1227 udiskutabelt étt rike, og de eneste krefter som fra nå av lager bølger på Øyeren, er vind og strøm.

----------------------------------------------

Ribbung har sammenheng med norrønt ribbaldi 'villstyring, voldsmann, røver' (fra latin ribaldus).
--------------------------------------------------------------

Kilder:

Ribbungopprør, riksenhet og enekongedømme. I: Tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning.

lnterdisciplinary Joumal of Medieval Research,Collegium Medievale, Society for Medieval Studies, Oslo 1996.

Årstad, Knut: Håkon Håkonssons saga i Norges kongesagaer, Snorre Sturlasson