A Viking Network Info-sheet:
Norsk / English
av Tove Skråmm
Den førkristne tro
I kampen for tilværelsen var det viktig for våre forfedre å
ha gudene på sin side og gudene likte offer og oppmerksomhet, trodde
de gamle. Når vikingtidens mennesker sådde og høstet korn
var derfor tanken på fruktbarhetsgudene alltid sentral. På
Nerdrum (Njordheim) i Fet, ligger gården Lund. Der kan
det ha vært en Hellig Lund. I slike hellige lunder vet man fra
andre steder at det ble oppbevart statuer av fruktbarhetsguder som var viktige
å få hjelp fra for å oppnå gode avlinger.
Om våren ble statuen hentet ut fra Lunden, plassert på en vogn
trukket av okser og en viktig kjøretur begynte.
Vognen stanset ved hver gård og åkrene ble velsignet. Området
var stort og oksene gikk sakte, så turen tok lang tid. På denne
årlige turen ble det derfor overnatting på faste gårder.
De gamle gudene ble kaldt Æser. Å kjøre het ake. Flere
gårder i området heter fortsatt i dag Asak. Det kan være
at disse gårdene ble brukt som overnattingsgårder under den
årlige velsingnelsesferden.
I tillegg til Njord og Frøy/Frøya var Tor en viktig gud i dagliglivet. Han var værgud, men også menneskenes allierte i kampen mot de onde makter. På Tinget på Hov var han sentral når det ble blotet til gudene og når rettssaker og lovsaker ble behandlet. Saker ble avgjort av en jury på 12, i viktige saker to eller tre ganger 12 frie menn og lovsigemannen kunne alltid fortelle hva loven sa om et spørsmål.
Det var nok noen fra Fet som dro ned til Oslofjorden og ut på vikingtokt, men den voldsomme økningen i antall nye gårder i Fet under vikingtiden tyder på at de fleste ble hjemme og ryddet nye gårder. Kontakten med vikinger hadde nok befolkningen i Fet mest når konger og høvdinger kom for å innkreve skatt. Dette var nok sjelden en hyggelig opplevelse, men etter at skatteoppkreverne var forsvunnet, vendte livet tilbake til det normale.
I år 1022 skjedde noe som skulle forandre Fet for alltid. Olav Haraldsson
kom til området med sin krigsvante hær for å kristne Fet
og resten av Romerike. Dette skremte befolkningen.
Den lokale høvdingen fant frem Budstikka, kjente ettertenksomt på
den skarpe spissen på jernpiggen og ga den til sin eldste sønn.
Han visste hva han hadde å gjøre. Han løp av sted til
nærmeste gård. Det hørtes godt inne i huset da han rammet
jernspissen i døren. Det var husbonden selv som åpnet. Han så
raskt på krigstegnet, ga budstikka til sin sønn som straks løp
videre med den til neste gård, mens husbonden fant frem våpen
og skjold.
Ved Nitelva møtte fetsokningene og de andre romerikingene Olav og hans menn. Olav som senere skulle bli kjent som 'den hellige', hadde ingen problemer med å slå romerikingene i kampen som fulgte. Hver og en måtte romerikingene etter slaget ned på kne og godta den nye religionen.
Etter en tid ble det reist fire annekskirker og en sognekirke i Fet. Sogne kirken ble reist på Hov. Kristendommen var akseptert, men fetsokningene fortsatte nok i lang tid å sikre seg også de gamle guders velsignelse selv om de måtte gjøre det i hemmelighet.
Den gamle tro er nå forlengst glemt. Bare stedsnavnene består. På Lund finnes idag Fetsund Lensemuseum. På Hov kaller kirkeklokkene hver søndag menigheten til gudstjeneste, men på Asak-gårdene dyrker de rug og havre nå som dengang. I dag er det få som vet hva disse stedene betydde for folk dengang, men nå er du en av dem som vet!